bEHANDLING

Traumer

Hvordan oppstår traumer?

Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende

Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker, som overfall, ran, voldtekt, mishandling eller opplevelser av krig og terror.

Barndomstraume eller tilknytningstraume, kan handle om det vi har vært utsatt for, som ulike former for overgrep. Men det kan like gjerne handle om det vi ikke har fått av trøst, omsorg og støtte. Vi tenker her på følelsesmessige utilgjenglige foreldre, som ikke var tilstede for oss i viktige perioder i barndommen.

Ikke alt handler om oppvekstfamilien. På samme måten er det viktig å være klar over at ikke alle traumer nødvendigvis har sin opprinnelse i oppvekstfamilien. Mobbing på skole eller arbeidsplass kan også ha ødeleggende konsekvenser for trygghet, selvfølelse, selvbilde og evnen til å stole på andre mennesker.

Den gode nyheten er at fobier kan kureres! EMDR er en metode som har vist seg å ha god effekt på en mengde fobier og vanligvis trengs det bare noen få timer for å bli kvitt fobien.

”Traume betyr sår eller skade, og et psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår. Et kroppslig sår som leges etterlater et arr og med et arr har såret opphørt å være et sår: den fysiologiske helingsprosessen har sikret nytt vev der såret en gang var.
Hva er da et psykologisk traume? På en enkel måte kan det beskrives som et åpent psykisk sår, det vil si et sår som fortsatt blør, som er aktivt levende i det psykiske apparatet på grunn av en uteblitt eller ufullstendig helings-prosess”
(Tore Wennerberg i: Vi er våre relasjoner s. 128)

Fobier

Fobi er en sterk frykt for spesielle type situasjoner som:

  • er uproporsjonalt stor i forhold til den virkelige faren

  • ikke kan resonneres (tenkes) bort på en rasjonell måte, og

  • fører til et tvingende ønske om å unngå disse situasjonene”. (Psykologisk leksikon 1994 s. 149)

Personer som lider av en fobi innser gjerne at denne angsten som regel er irrasjonell. Selv når en er oppe i situasjonen kan mange tenke at dette ikke er rasjonelt, men den voldsomme angsten ”forteller” en noe helt annet. Det finnes mange ulike teorier og forklaringsmodeller om hvordan fobier oppstår.
Ifølge læringspsykologiske teorier kan fobier oppstå ved:

  • At en selv blir utsatt for en traumatisk hendelse.

  • At en ser en modellfigur (f eks en forelder) reagere med sterk frykt i slike situasjoner.

  • At en tar inn verbal informasjon av en skremmende art i en traumatisk hendelse.

Fobier.net beskriver 648 forskjellige former for fobier, hvorav odontofobi, dvs. tannlegeskrekk, er den mest vanlige og zombiefobi dvs angst for zombier er en av de heller uvanlige formene for fobi.

Ifølge Fobier.net er dette de 10 vanligste fobiene hos den norske befolkning:

  • Odontofobi – tannlegeskrekk

  • Sosialfobi – angst for sosiale situasjoner

  • Akrofobi – høydeskrekk

  • Araknofobi – angst for edderkopper

  • Hematofobi – angst for blod

  • Laliofobi – angst for å snakke/holde taler

  • Achluofobi – mørkredd

  • Klaustrofobi – angst for lukkede rom

  • Aichmofobi – sprøytefobi

  • Fonofobi – telefonangst

Uansett årsak og type er fobier ofte svært ubehaglige, og til dels skremmende og smertefulle for de som lider av dem.  Noen ganger kan også fobier virke direkte hemmende på livsutfoldelsen, og hindre personen i å gjøre det han eller hun virkelig ønsker. Et svært vanlig eksempel på dette er mennesker med flyskrekk, som ikke får besøke de reisemålene de virkelig ønsker fordi angsten hindrer dem.

Den gode nyheten er at fobier kan kureres! EMDR er en metode som har vist seg å ha god effekt på en mengde fobier og vanligvis trengs det bare noen få timer for å bli kvitt fobien.

ANGST

Felles for de fleste former for angst er at den oppleves som svært ubehaglig og lite ønskelig for den som opplever den. Det er både vanlig og viktig å skille mellom redsel og angst.
Redsel er en reaksjon der det handler om en spesifikk fare. Kroppens reaksjoner på en reell farlig situasjon er at den settes i alarmberedskap, den sympatiske delen av det autonome nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til bedre å mestre en krisesituasjon. Det kan tre i kraft ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen. Det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene. Når vi kommer kjørende på en vei og plutselig oppdager at en bil kommer mot oss i vår kjørebane, er det ikke tid for å tenke nøye gjennom hva det er som skjer. Da trer den sympatiske delen av det autonome nervesystemet i kraft – og vi handler. I slike situasjoner redder frykten våre liv.

Angst derimot er ofte mer uspesifikk og mange ganger er det også vanskeligere å forstå hvorfor den oppstår. Angsten kan noen ganger oppleves som et lyn fra klar himmel, andre ganger er det helt bestemte situasjoner som setter i gang et angstanfall. Det kan være en forstående eksamen, at en skal holde en presentasjon/foredrag for mange mennesker eller at en ser et dyr, insekt osv. som setter angsten i gang. Angsten oppleves noen ganger som akutt, med hjertebank, pustebesvær, svetting, svimmelhet eller følelse av å holde på å besvime. Uansett – ubehaglig er det!

Sosial angst
Benevnes også ofte som sosial fobi. Handler om angsten for å eksponere seg i sosiale situasjoner hvor en opplever at andre kan vurdere og dømme (også fordømme) en. En er ofte redd for at det skal oppstå pinlige situasjoner, at en skal begynne å rødme eller bli ydmyket. Sosial angst går over til å bli en sosial forbi når det resulterer i at en begynner å unngå sosial kontakt.

Panikkangst
Panikkangst oppstår gjerne helt plutselig og det oppleves ved en rekke fysiske symptomer som hjerteklapp, varme og kuldebølger over hele kroppen, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og svetting. Panikkangst følges også som regel av en rekke negative tanker som at en skal dø, bli gal eller miste kontrollen totalt.

Eksistensiell angst
Angst som har sitt opphav i ens egen eksistens og ofte mangelen på mening med eget liv.

Prestasjonsangst
En sterk redsel som karakteriseres av angst for ikke å prestere det som en tror blir forventet av ham eller henne. Oppstår ofte i forbindelse med eksamen eller større eller mindre oppgaver i jobbsammenheng. Brukes også ofte om menn som er redd for å ikke kunne gjennomføre samleie.

Frittflytende angst
Brukes om diffus angst som ikke har noe bestemt mål eller årsak. Det viser seg imidlertid svært ofte at når en går frittflytende angst nærmere i sømmene så finner en ofte en grunn forankret i barndomsopplevelser.

Autoritetsproblem
Kalles gjerne også autoritetsangst og kjennetegnes ved angst for autoritetspersoner. Autoritetspersoner kan være alle personer i maktposisjoner eller oppleves som å ha makt til å bestemme over en.

Som for fobier så er den gode nyheten at de fleste former for angst kan kureres eller vesentlig reduseres!



EMDR er en forkortelse av “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”. Det er en psykoterapeutisk metode, som hjelper å minske det ubehaget som kan prege hverdagen, dersom du har vært utsatt for ubehagelige opplevelser i fortiden. Slike tidligere erfaringer kan dreie seg om traumer av forskjellige slag, f.eks overgrep, ulykker eller naturkatastrofer. Selv om traumet fant sted bare for noen uker siden eller ligger lenger tilbake i tid, kan du stadig være plaget av opplevelser i hverdagen i form av såkalte posttraumatiske symptomer, som invaderende minner, overveldende følelser, mareritt, angst, følelsesmessig ”nummenhet”, lav selvfølelse eller andre vanskeligheter som gjør livet vanskelig å leve. EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst og vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.

Internasjonalt og nasjonalt akseptert

EMDR-behandling er en anerkjent og akseptert behandlingsmetode. Den anbefales av flere nasjonale organisasjoner, deriblant av American Psychiatric Association  i 2004 og av det Britiske National Institute of Clinical Excellence (NICE) i 2005.

I 2011 kom  Helsedirektoratet i Norge ut med en veileder «psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» der EMDR ble trukket frem som en av de best dokumenterte metoder i behandling for kriserammede. I 2013 ble EMDR anbefalt av World Health organization (WHO), som en «best treatment of choice» ved post traumatisk stress både hos voksne og barn. (Se mer på EMDR Norge side hjemmesider)

KOGNITIV TERAPI

«Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, psykologisk behandlingsmåte. Kognitiv terapi ble utviklet delvis som en reaksjon på og delvis som et supplement til tradisjonell atferdsterapi. Terapien bygger på at mennesker handler ut fra hvordan de tenker. Psykiske problemer blir ansett å skyldes at individet gjennom uheldige opplevelser og påvirkninger har lagt seg til grunnleggende feilaktige antagelser om seg selv og omverdenen, såkalte automatiske tanker.
Terapeuten vil sammen med klienten forsøke å identifisere de automatiske tankene som fungerer som ledetråder i dennes liv, og med en åpen og utforskende holdning undersøke holdbarheten av dem. Klienten blir bedt om å lete frem eksempler som både bekrefter og avkrefter antagelsene. Tanken er at klienten gjennom utforskning av disse tankene blir oppmerksom på og stiller spørsmål ved sine fastlåste forventninger, og at disse derved kan løses opp, dersom de viser seg å være feilaktige.